TEAMBUILDINGENS HISTORIE

​

Teambuilding som fenomen startet tidlig på 1900-tallet, da eksperter først begynte å spekulere i at menneskelig forbindelse kan ha bånd til produktivitet, og begynte å observere og eksperimentere. Denne historien fortsetter inn i moderne tid, hvor teambuilding har blitt en vanlig praksis som et flertall av bedrifter bruker. 

Selv om mennesker har samarbeidet og samarbeidet siden før sivilisasjonens tidlige dager, dukket konseptet med teambygging først opp i Amerika rundt 1920- og 1930-tallet.

​

1920 -1930-tallet

Det ble utført studier der hvordan endringer på arbeidsplassen påvirket arbeidsmiljøet, og man begynte å observere sosiale og emosjonelle faktorer som påvirket interaksjonen for ledere og kolleger imellom.

Man konkluderte med at relasjonene mellom medarbeidere kan påvirke produktiviteten. Spesielt motiverte det å bli en del av et team, få støtte fra lagkamerater og føle en følelse av ansvar overfor kolleger. Dette gav positive endringer i ansattes prestasjoner, og arbeidertilfredsheten steg drastisk. 

Et annet resultat av studiene var et fenomen kalt "Hawthorne Effekten"- oppdagelsen av at personer endrer atferd basert på vissheten om at de er under observasjon. Deltakerne i studiene forbedret produktiviteten; delvis fordi ledere viste interesse og omsorg for de ansattes arbeidshverdag, og også viste vilje til å endre systemer til fordel for arbeidernes velvære. Disse resultatene påvirket lederholdninger og insentivprogrammer i flere tiår fremover.

​

1940- og 1950-tallet

På 1940-tallet publiserte forretningsekspert Armand Vallin Feigenbaum sitt arbeid om Total Quality Control, som senere inspirerte konseptet Total Quality Management. Konseptet Total Quality Management skulle vise seg å få stort gjennomslag i USA på 1970-tallet.

I den tidligste formen uttalte Total Quality Control at det var ethvert medlem av organisasjonens ansvar å sikre produksjon av kvalitetsprodukter og -tjenester. Denne ideen var avhengig av betingelsen om at hver ansatt i selskapet følte seg som et verdsatt og integrert medlem av teamet.

Teamarbeidet fikk et løft fra den patriotiske ånden fra etterkrigstiden, styrket av slagord som "We Can Do It!". Den rådende følelsen i denne perioden var at hver enkelt innbygger måtte bidra for at USA skulle lykkes. Kvinner startet å fylle ledige stillinger i fabrikkene, og dette oppmuntret kvinner til å ta steget ut i arbeidslivet.

​

Forsvarets vektlegging av brorskap og samarbeid påvirket nok kulturen for teambygging i de kommende tiårene. For eksempel modellerte mange forretningsstrateger teambyggingstaktikker på militære idealer. Fra 1950-tallet jobbet militæret sammen med det sivile liv om å gjennomføre teamstudier. Mange av disse funnene vil gi grunnlag for å bygge fremtidens beste praksis.

​

1960- og 1970-tallet

I løpet av 60- og 70-tallet begynte industrien å implementere teorier som ble oppdaget i de foregående tiårene.

Spesielt på sekstitallet så en økning i T-grupper, også referert til som treningsgrupper eller sensitivitetstreningsgrupper. T-grupper fokuserer på menneskelige følelser og opplevelse. Disse gruppemøtene søkte å styrke gruppeforbindelser og lette konflikter ved å la deltakerne uttrykke og undersøke emosjonelle reaksjoner provosert av lagkameratenes handlinger. T-grupper bidro til å eliminere negativ gruppedynamikk og fremme positive interaksjoner ved å gi ansatte en mulighet til å lufte bekymringer og la gruppen jobbe sammen mot en løsning.

Da USA gikk inn i en lavkonjunktur på slutten av 1970-tallet og konkurrerte med Japan om industrieffektivitet, tok forretningsverdenen opp igjen konseptet Total Quality Management, eller TQM. Rundt denne tiden fikk denne ledelsesstilen gjennomslag og ble populær. En av fasettene til TQM er total medarbeiderengasjement, som betyr at hver ansatt aktivt bør prøve å nå bedriftens mål. For at dette resultatet skal skje, må ledere gi riktig opplæring, erkjenne verdien av individuelle bidrag, avklare roller og bygge et miljø der ansatte føler seg trygge ved å dele meninger og ta risiko. Vi kan se ekko av bedriftskulturbyggingsstrategier på arbeidsplassen i dag.

​

1980- og 1990-tallet

Etter hvert som bedriftskulturen utvidet seg på 1980-tallet, økte også teamarbeidskulturen. Lærdommene fra det siste halve århundret trakk oppmerksomheten mot fordelene med teambygging og utløste en økende trend med teambyggingsinitiativer. Bedriftskultur og organisasjonsstruktur dominerte tenkningen til industriledere på 80-tallet. Dette tiåret så vi også ansatte som våget seg ut av kontoret for å utføre fysiske aktiviteter som rafting, camping og eventyrkurs.

På 1990-tallet ble teambuildingsindustrien født, da noen av de første eventselskapene dukket opp for å legge til rette for teambindingsaktiviteter for organisasjoner. Etter hvert som internettet ble lansert, begynte selskaper å gå nærmere inn på hverandres interne operasjoner og adoptere lignende kulturer og holdninger til teamarbeid. Denne epoken så et skifte mot personlighetsbasert teambygging, spesielt mot personlighetstester som Myers Briggs Type Indicator.

Eksperter publiserte mange bemerkelsesverdige teambyggingsstudier i løpet av disse siste årene av det 20. århundre, og verdifull forskning fortsatte å dukke opp i de følgende tiårene.

​​

2000- og 2010-tallet

Etter hvert som informasjon ble mer tilgjengelig på internettet startet bedriftsledere i økende grad med å dele tips og «best pratice» eksempler via blogger og nettpublikasjoner. Søk på nettet og du vil ikke finne mangel på artikler etter årtusenet om teambygging, hvorav de fleste publisert etter 2010. De siste tjue årene eller så har virkelig befestet teambuilding som en allment akseptert og viktig forretningspraksis. Du skal lete godt for å finne et selskap som ikke praktiserer teambuilding i en eller annen form, fra samlinger på egne teambuildingssentre til en enkel middag med teamet.